«Livet ditt virker perfekt». Dette var en kommentar som tikket inn i dag. Det fikk meg til å tenke. Livet mitt er ikke perfekt. Jeg tror ikke det eksisterer ett menneske i hele verden som har et perfekt liv. For, hva er egentlig et perfekt liv? Ingen motgang, muligheter som alltid faller ned i fanget på en, aldri en vond tåre felt, ingen bekymringer..? Kjedelig, mener jeg. Når jeg tenker meg om en ekstra gang, tror jeg et perfekt liv er et liv som nettopp tar for seg både oppturer og nedturer. For kjenner man ikke på nedturene, vet man til slutt ikke hvordan oppturene føles. Tenk, hvor trist hadde ikke det vært?
Jeg lever av sosiale medier, og min intensjon bak det hele er å skape en verden hvor man kan drømme seg litt bort. Nettopp fordi jeg selv også har behov for det i hverdagen, oppi alle nedturer og bagateller. Det er fint å ha et kreativt sted, hvor jeg kan fokusere på de små gledene i hverdagen. Jeg elsker det! For meg skygger de over for de negative – og det er klart, de har jeg mange av, jeg også. Akkurat som deg, akkurat som alle andre. Det er helt normalt. Jeg lever i troen om at dere som leser bloggen min og følger meg i sosiale medier, vet at det ikke er 100% livet mitt. Det vet jeg nemlig selv, når jeg følger andre i sosiale medier. Kanskje fordi jeg står så godt i det? Det har tross alt vært fulltidsjobben min i snart 5 (!!) år. Her kommer i hvert fall en liten påminnelse.
. . .
Vi er alle ulike, og vi takler alle motgang forskjellig. Det finnes ingen fasit – men hvis jeg forteller dere min, kanskje dere får bedre forståelse for hvorfor nettopp ting kan virke ‘så perfekt’ i mitt blottede liv. Er det noe jeg har lært, spesielt de siste årene, så er det at det ikke er noe poeng i å henge seg opp i nedturer og motgang. Får jeg det kastet på meg, står jeg i det så godt jeg kan, kommer meg gjennom det, glemmer det. Ved å ‘glemme det’, vil det si at jeg lar vær å prate om det. Jeg kan snakke ut med vennene mine, og deretter sier jeg bare nei, nå prater vi aldri mer om det igjen. Ferdig. Gode som de er, respekterer de det – samme tilbake. Skulle jeg blogget om alle nedturene i tillegg hadde de jo aldri forsvunnet fra livet mitt. Arkivet ville vært fullt!
Jeg står som oftest i en storm av uflaks. På alle måter. Det kan alle som kjenner meg på privaten bekrefte. «Det er så typisk din flaks» hører jeg på daglig basis, og det har blitt til en humoristisk greie. Jeg ødelegger tingene mine, havner alltid i uheldige situasjoner, møter på feil folk, slår meg.. Det er ingen verdens ende. Jeg har bare lært å le av det! Jeg har jo delt noen historier med dere her og der, med en komisk tvist. For det er slik livet mitt er. Komisk. Jeg kunne nesten ønske dere fikk fulgt meg en måned! På bloggen, der holder jeg det til en inspirasjonboble med fine, hverdagslige ting som gjør meg glad. Da har jeg anledning til å drømme meg bort – til tross for at det kan være materialistisk og totalt unyttig! På en rar måte er det likevel nyttig.
‘Har du aldri opplevd motgang, kjærlighetssorg eller lignende?’
Det kan jeg sverge på at jeg har. Noe annet er umenneskelig! Jeg bare velger å holde det for meg selv. Privatlivet er noe jeg vokter over, da jeg lever i offentlighetens lys. På nyåret og hele høsten for eksempel? Jeg var midt i et brudd, gråt meg i seng hver dag, klarte kun å presse i meg 3-4 riskaker om dagen, raste ned 7 kg og så ut som et vrak. Mentalt og fysisk utslitt, utbrent.. Jeg var så langt nede at jeg satt på kjøkkenbenken med hendene fulle i tabletter en natt, og vurderte å svelge dem. Det er så sykt å si, og det har jeg ikke fortalt til noen. Jeg skimtet med et dugget blikk bort på Billy, og innså at det var noe av det dummeste jeg i det hele tatt hadde vært inne på å gjøre. Å skrive om dette mens jeg sto i det, hadde gjort ting tusen ganger verre for meg. Skjønner dere? En annen ting jeg kunne belyst som har preget livet mitt i over ett og et halvt år, er at jeg har slitt enormt mye med en stalker. Der har dere grunnen til at hele bokturneen min ble avlyst. Det har vært kamper med politiet, leiligheten er alarmert ned til hver eneste list, og jeg har ikke hatt fred. Jeg kunne sikkert fått mye klikk på å skrive gode overskrifter om dette, men det er ikke her jeg vil ha fokuset. Det gir meg ingen verdens ting. Det jeg prøver å si er at det er klart at jeg også går gjennom nedturer og motgang. Som det synger etter! Det bare ligger ikke i min natur å fokusere på negativitet. Tvert imot!
Poenget mitt er at jeg håper at dere forstår at verken meg eller noen andre ‘offentlige’ personer som dere følger hver dag, har et perfekt liv. Vi har våre egne unike liv, akkurat som deg, og for meg er alt av motgang og dritt noe som er med på å forme et perfekt liv. Man lærer av alt, og det er viktig å tenke over at vi har alle våre kamper. Jeg har som nevnt levd av sosiale medier i snart 5 år. Før det, jobbet jeg blant annet i klesbutikk. Jeg jobbet også i fast-food bransjen og flippet burgere til den store gullmedaljen. Er jeg mer lykkelig i dag enn jeg var da? Siden den gang har jeg en helt annen økonomi, min egen leilighet, bil, to firma.. Svaret er likevel nei. Definitivt ikke! Jeg er like lykkelig i dag som jeg var den gang, ikke et snev mer eller mindre. Det handler om å finne gleden i det livet man lever her og nå. Jeg elsker å skrive denne bloggen, og jeg elsker å fokusere på det positive og de små tingene i hverdagen. I det store og hele er jeg evig takknemlig for hver minste ting i livet mitt. Jeg har beina godt plantet på jorden, og er til syvende og sist et menneske, akkurat som deg.. ♥
Synes det er fint at du skriver mye om det positive selv om jeg vet at du Kansje ikke altid har det så bra. Men vis jeg er lei meg så går jeg altid inn på bloggen din! Stå på videre !<3
Ønsker deg alt godt videre – stå på og fortsett slik du gjør. Du er flink <3
victoriahoff.no
-Anna
Fantastisk,inspirerende og ærlig menneske!
Takk for at du er du!
❤️❤️❤️
(http://sofiacm.com min blogg för stil och inredning)
But I just wanted to thank you for being such an amazing person. I don’t know you personally (although I sometimes wish I did), but I feel somehow connected to you and your perspective of life you present on your blog. and such written things make me feel much more related to you. You are a human after all (hehe!) and that is fantastic. Despite all the negativity around social media and all the false pretenses and pressure it can often create, I am a huge fan of it. Especially when it comes down to blogs and how people manage to show their lives, ideas, sources of inspiration from such different angles. Of course it is important to keep in mind how this is not the full picture – this is not life at its best – and that there is so much more to it. Like you wrote, ups and downs is what makes it worthwhile. Because how else do you know you are in a good and happy place if you don’t know how the bad feels like, right? The bad makes us stronger and makes us appreciate the good so much more. So once more, thank you so much for this blog entry. You are a beautiful soul and I am so happy you once way back made the decision to share it with us over here. I am sure I am not the only one out there who was touched. <3