Selv det verste utgangspunktet kan
bli det beste utgangspunktet
Jeg skal ikke lyve når jeg sier at jeg var «back and forth» hundre ganger, før jeg valgte å ta med kronikken «Kjære pappa» i boken. I denne ville jeg på en side samle alt av inspirerende stoff fra hjertet og mine tanker, som inspirasjon for alle fine dere. Men jeg ønsket mer enn det. Jeg ønsket også å dele en åpen, ekte og ærlig Eírin, for dere til og bli bedre kjent med. Hvorfor jeg har de verdiene jeg har, hvorfor jeg tenker som jeg gjør, og hvorfor personligheten min er formet som den er.. Hvorfor jeg egentlig bare er meg – Eirin Kristiansen, 21 år fra Bergen. En helt «normal» jente med et kanskje ikke fullt så normalt utgangspunkt. Men jeg gjorde det til et alle tiders utgangspunkt i mitt eget hode og med troen på meg selv. Det funket.
Etterhvert som dere leser i boken og blir bedre kjent med meg, håper jeg dere skjønner hvorfor jeg har valgt å skape et inspirerende univers med fokus på livets gode gleder her inne. Med en tøff oppvekst fant jeg fort ut at det gjaldt å finne glede i selv de minste ting. Det negative gjorde meg positiv. Det er nettopp derfor jeg valgte å ta med teksten «Kjære pappa» i boken, i håp om å være til inspirasjon for alle som gjerne har gått eller går gjennom noe tøft, rett og slett for og overbevise om at man kan vri selv det verste om til noe positivt, og ikke minst ta lærdom fra det.
Jeg tror på skjebnen, og jeg tror på at det er en plan for oss alle. Det var aldri en dans på roser å vokse opp med en alkoholisert far, men det rustet meg godt og jeg lærte mye av det. Noen tider var tøffere enn andre, og det var mye sorg og tårer. Men likevel, uansett hvor dumt det høres ut, så er jeg glad for at jeg fikk akkurat den skjebnen. Hvis ikke tror jeg helt ærlig ikke at jeg hadde vært like sterk og målrettet som jeg er i dag. Alkoholisme er en sykdom. Pappa lærte meg mye uten å bruke ord – han lærte meg å ta ansvar for meg selv og aldri gi opp. Oppi alt har vi alltid stått hverandre nær, og jeg ville ikke byttet ut pappaen min med noen. Bak avhengigheten var han alltid der for meg og støttet meg i alt jeg gjorde, på godt og vondt.
Det er ganske tabu å skrive om oppvekst med alkoholmisbruk i familien – man skal liksom ikke snakke om det. Spesielt ikke om man er en offentlig person, og i manges øyne et «glansbilde». Jeg mener det er feil, og det er derfor jeg ønsker å dele. Jeg personlig finner mye mer inspirasjon i noen som i bunn og grunn er ekte og ærlig. Boken min er basert på mye inspirasjon, som kommer rett fra hjertet. Jeg håper dere lar dere inspirere litt ekstra av det, når dere kanskje kan relatere dere litt mer til meg ved at jeg åpner meg for dere. Tanken bak boken var å realisere en drøm om en personlig inspirasjonbok, som jeg selv alltid har ønsket meg. Jeg er så glad for at den har falt i smak hos så mange av dere – det betyr alt for meg ♥
...
Dette blir nok første og siste gang jeg kommer til å snakke om dette her på bloggen, men jeg følte for og nevne noen ord om det med tanke på at det allerede er spredd rundt i media. Dere kan lese kronikken i Aftenposten her, eller den fullstendige i boken min som kan kjøpes her. Klem E
leste kronikken i aftenposten i går synnes det var trist og bra skrevet, har lest det i boken også. da satt jeg og grein, hehe 🙂
Du er så flink med det du gjør 🙂
kan jeg spør hva du gjør i oslo ?
ha en fin tirsdag videre 🙂
Dette vil nok være til hjelp for mange!
når flytter du forresten inn i ny leilighet ? 🙂
Dessverre så har jeg gjort det selv, men jeg har hatt mamma som har «beskyttet» meg for det verste heldigvis.
Men jeg vet godt hvordan det føles uansett og syns du er sterk som tør å snakke om dette <3
Jeg satt ved siden at deg på flyet fra Oslo til Bergen i dag, men turde ikke si hei(vet du liker bedre de som hilser enn de som kikker/stirrer, så sorry)!
Jeg smugtittet bort i et lite nanosekund og fikk akkurat sett at du skrev på dette innlegget! Jeg har ikke rukket å kjøpe boken din Enda, men det skal jammen gjøres, first thing tomorrow! Jeg leste kronikken i Aftenposten, og jeg kan ikke huske å ha grått så mye av noe jeg har lest, noen sinne. Tårene måtte tørkes før jeg kunne klare å lese videre. Det du skriver gjelder så veldig mange, kanskje ikke akkurat samme detaljene, men det er mange som kan forholde seg til teksten når det gleder forholdet mellom far og datter, uansett hvor på bærtur ting har vært. Det kan i hvert fall jeg. Jeg setter så utrolig stor pris på at du deler slike ting, og at du viser jenter (og gutter) at ingen er perfekt, uansett hvordan det ser ut utad, men at ting kan gå så veldig bra videre i livet likevel.
FOR EN BOK!! Jeg er så glad jeg kjøpte den, og jeg kjenner jeg blir stolt liksom?! Jeg var en av de første som oppdaget bloggen din og har lest den siden. Nå skjønner jeg så godt hvorfor du er som du er. En fantastisk jente!
Jeg unner deg alt godt og jeg elsker når det ligger et nytt innlegg fra deg i Bloglovin <3
Er nok mange som vokser opp med foreldre som er alkoholikere, vil tro dette inspirerer de mye 🙂
Du er utrolig sterk, blir like fasinert hver gang! Stor klem! <3
Jeg føler jeg på mange måter er veldig lik deg, jeg har alltid blitt så utrolig inspirert og bare positivt påvirket av din blogg. Jeg virkelig elsker at du klarer å formen bloggen til et forum for åpenhet, mote, livsstil, gleder i hverdagen og ellers ærlige innlegg. Det er like gøy å klikke innom her hver gang <3 Jeg heier på deg! Takk for det eksempelet du er og for den utrolig gode jenta du er for oss andre! Du er et sunt forbilde! 🙂 Klem Ida