Det er mange av dere som er nysgjerrige på hvorfor vi plutselig bestemte oss for å flytte til Spania for ett år. Helt ærlig, vi har ingen konkret grunn! Siden M og jeg møttes har vi lenge lekt med tanken. Tanken om å bo i varmere strøk, våkne opp til sol og varme hver dag, nye omgivelser, ny kultur.. Alt nytt. Det har på en måte bare vært en fjern drøm. En dag da vi var i Makarska i sommer ringte telefonen. M fikk jobben tilbake i Nordsjøen, og først da innså vi at vi faktisk hadde muligheten til å flytte på oss. Plutselig var ingen av oss låst til en jobb vi måtte dra til hjemme i Norge lengre! Der hadde vi muligheten rett foran nesen på oss. Selvom det er skummelt å flytte til et annet land, tenker jeg at det er viktig og gripe den sjansen hvis man kan. Rett og slett leve ut drømmene sine mens man enda er ung og.. fri? Være litt spontane! Jeg var jo redd for forandringen, det skal jeg ikke legge skjul på. Livredd faktisk! Jeg som er så hjemmekjær av meg.. Men det var bare til å hoppe i det, og nå når vi først er her? Det føles 100% riktig og jeg kunne begynt å gråte av glede!
Planen var å bli i Spania fra høsten til våren mens det var grått, vått og mørkt hjemme i Bergen. Men, plutselig ble det 1 år istedenfor! Vi kommer hovedsakelig til å bo i Marbella, men jeg vil også reise hjem til leiligheten min i Bergen innimellom når M reiser ut. Tar det litt som det kommer.
• • • • • • • • • • • •
Høsten og vinteren i fjor var tung for meg. Det skal jeg ikke legge skjul på. Dette var også litt motivasjonen til å flytte til varmere strøk denne høsten. Jeg følte meg tappet for energi, motløs, tom og trist. Først tenkte jeg at ‘dette går over’ slik som det alltid gjør. Alle går jo gjennom tider hvor man føler seg trist og tappet for energi. Det har jeg vært gjennom utallige ganger. Sjokket var at denne gangen gikk det ikke over – det satt også så uendelig mye dypere. Jeg ble diagnotisert med en alvorlig depresjon. Jeg har aldri fortalt dere det før, nettopp fordi det var vanskelig da jeg sto i det. Først nå føler jeg at jeg har fått det litt på avstand. Eller – mer kontroll over det, kanskje. Derfor kjennes det også lettere å skrive om det. Jeg hadde aldri tenkt å gjøre det i utgangspunket – men jeg synes det er viktig og dele de negative sidene også. Dele det som ikke er tipp-topp-perfekt. Ikke minst gi dere svar på hvorfor jeg ‘forsvinner’ litt av og til. Det er enkelt og greit fordi jeg kjenner at jeg må ta hensyn til meg selv når jeg er sliten eller merker tegn på at jeg.. ja. Dere skjønner. Det siste halvåret personlig har vært en kamp. Inni meg. Dere som er i samme båt vet hva jeg mener. Forferdelig. Jeg vil aldri kunne klare å beskrive det med ord.
Hvorfor nettopp jeg havnet i denne situasjonen er en gåte. Men jeg er heller ikke sjokkert. Konstant press, jeg var alltid hard mot meg selv, stresset mye, og hadde ikke minst mye på skuldrene. Jeg ble selvstendig næringsdrivende da jeg var 18 år, og at jeg 6 år senere skulle gå på en smell kom ikke som et sjokk. Det er mye ansvar. Mye som ligger bak kulissene. M har vært en klippe. Han har stått i det hele veien, og skrudd på lysbryteren når alt har vært «mørkt».
Linskjorte fra Zara
Solbriller fra Céline
Vel, nå er jeg i Marbella og jeg er stolt over meg selv. For noen måneder siden ville jeg ikke engang gå ut av leiligheten, og nå har jeg flyttet til et fremmed land! Det er ikke verst. Et realt punch i tryne til depresjonen selv. Er det en ting jeg har godt av, så er det sol og varme! Og jeg kjenner at jeg kommer til og stooortrives her nede. Det er så deilig! Jeg er oppriktig glad i livet igjen. Depresjonen svinger som en berg og dalbane, men forskjellen nå kontra for noen måneder siden er at det er jeg som sitter i førersetet. Endelig. Gleder meg til å inkludere dere i det nye kapittelet i livet vårt. Det blir så braa 😍
Håper solen skinner både i topplokket og utenfor fremover!
Jeg blir så glad og varm i hjertet når så store bloggere tørr å blottlegge livet sitt så mye som du gjør i dette innlegget. Å slite med en alvorlig depresjon er vanskelig, veldig vanskelig – og jeg har nettopp fått samme diagnose.
Jeg synes det er tøft og vondt å lese at du sliter med det samme, men igjen så ser jeg håp. Fordi for meg er du et forbilde jeg har fulgt trofast i 5-6 år, og det kjennes godt å ikke være alene. At noen tørr å sette det litt i søkelyset. Personlig holder jeg det veldig til brystet, tørr ikke å dele – men takket være deg forstår jeg at det er ikke noe galt med meg for å slite med det, og det er ikke noe jeg trenger å skjule. Jeg ønsker deg alt godt, og håper Marbella kan gi deg livsgleden tilbake og at depresjonen fikk et så hardt slag i ansiktet at den forsvinner for godt.
Sender deg en god klem ❤️
Jeg ønsker dere alt godt, gleder meg til å følge dere i Marbella 🙂
Stooor klem til deg <3
Bare et spørsmål fra nysgjerrigheten, har du/dere tenkt på å lære spansk? 🙂 Klem
Det er veldig godt å lese at du også har fått det litt på avstand, det er en så god følelse når det ikke kontrollerer deg lengre💛 Marbella kommer til å bli fantastisk, og jeg unner deg det virkelig! Det er også så fint å se at du har funnet din klippe i livet💛
Stor klem
http://www.charlottetunes.no
Hilsen Live
Veldig stor klem til deg!
Men er veldig glad for å høre at du har det bedre nå og fokuserer på å ta vare på deg selv! Det er dødsviktig.
Skal bestille boken! Her er forresten en artikkel jeg leste her om dagen som motiverte 🙂
https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/rLjvGl/Samboerforholdet-rok-og-leiligheten-hans-brant-ned-For-Erlend-Osnes-ble-det-starten-pa-en-ny-karriere
Sliter selv veldig med depresjoner i høst/vintersesongen og det er veldig vanskelig å komme seg gjennom
Jeg har hatt god hjelp av lysterapi de siste årene og i oktober starter jeg med dette hvert år. Det gjør en veldig forskjell! Dagslys har så mye å si når det kommer til depresjoner. Det vil du jo få der du bor nå,så jeg håper det gjør det enklere for deg. Virker også som du har en kjempeflott og støttende kjæreste ♡♡
Ønsker deg det aller beste fremover❤️.