Palm trees and summer breeze
• • • • • • • • • • • •
Da vi omsider ankom hotellet i går kveld var planen å hoppe til sengs, men istedenfor var vi så giret at vi tok en roadtrip. Sulten var vi også, og jeg klarte ikke velge mellom pizza eller pasta. Det ble begge deler. Vi var ikke tilbake igjen før halv tre på natten, og timene i bilen var som tatt rett ut av en eventyrfilm. Herregud, ta meg tilbake! Da alarmen ringte i morges derimot – da var føltes det brått mer som en skrekkfilm. Jeg var så trøtt og hoven i ansiktet at man skulle tro LRS-syndromet (les: forrige post) hadde forflyttet seg til ansiktet. Jeg kavet meg opp av sengen mens jeg utbrøt ‘Magnus, det ene øyet mitt har sluttet å virke’, skylte ansiktet i vann, og subbet ned til frokosten. La oss si at jeg kviknet fort til. For frokosten?! Den var utendørs omringet av palmer i morgensolen, mens lyden av fuglekvitring og synet av det turkise bassenget nærmest blendet meg og det éne fungerende øyet. Magisk! Nei, dette har virkelig vært en fin dag og det føles som om jeg har våknet opp i paradis. På ekte. ✨Nå skal vi ut å spise middag lags Puerto Banus. Det blir koselig 🙏🏼
Å våkne opp med LRS-syndrom i ansiktet, er ikke veldig skjeldent etter en flytur.. Anbefaler deg å ha med en fukt spray i vesken hvor du pleier huden din med sprayen sånn fra og til under flyreisen…
Aldri en flyreise for meg uten det. Ha en flott dag, skjønne deg 🙂