Som dere kanskje vet, så ligger leiligheten min et steinkast fra havet. Da jeg kjøpte den investerte jeg derfor også i en båtplass, til tross for null erfaring med båt. Det har jeg rett og slett ikke vokst opp med! Året gikk, og jeg ble minnet på den dumme, tomme båtplassen hver morgen gjennom stuevinduet. Til slutt la jeg den ut for salg, men noen uker senere ombestemte jeg meg og slettet hele annonsen. Mye fordi jeg tenkte det ville øke totalverdien om jeg en gang bestemmer meg for å selge leiligheten.. Men jeg hadde også en mission! Ta båtlappen å spare til vannscooter. Jeg er en liten adrenalinjunkie uten like og jeg synes det er SÅ befriende å være på vannet! Dessuten har jeg en del kompiser som også har det, og det er en fin, morsom, sosial greie på sommeren.
Jeg har snakket om vannscooter i over ett år, men let’s face it – det er jo ikke akkurat tidenes investering. Forrige uke begynte jeg å søke på paddleboards istedenfor! Men søren heller, man lever jo bare en gang. Man kan ikke alltid være like fornuftig, og jeg mener det er viktig å ha det gøy når man enda er ung! Dagen etter kjørte jeg spontan som jeg er 2 timer til Stord og hentet hjem en vannscooter. Det viste seg å bli en tur fra helvette, nok en gang. Ha ha!
. . .
Jeg hadde med meg kjæresten og takk gud for det. Først og fremst måtte vi leie en biltilhenger fordi det var det eneste tilgjengelige, og den var ikke akkurat liten. Jeg turte ikke å kjøre det beistet! Vi kjørte rundt fra havn til havn i Bergen i flere timer for å finne et sted og senke scooteren i vannet. M sitt blodsukker ble lavt, og jeg lærte i hvert fall at jeg fra nå av alltid bør ha en proteinbar tilgjengelig til han i vesken for å redde mitt eget skinn (?). Heldigvis løste en kompis det for oss etter mye frem og tilbake, og rundt midnatt fikk vi scooteren på vannet. Jeg måtte kjøre den hjem fra Sotra til Bjorøy, og det er ikke akkurat kort. Spesielt ikke når jeg måtte frakte flytedocken bak, som er større enn selve scooteren! Som alltid skal jeg fikse alt selv, å involvere andre minst mulig når jeg trenger hjelp til noe. Jeg er sta, og haater å få hjelp eller være til bry! Da det var tid for å kjøre vannscooteren over fjorden og hjem, insisterte M på å kjøre for meg slik at jeg kunne ta bilen. Nei, det skulle han få slippe, dette skulle jeg fikse. Det var mørkt, kaldt og havet var grusomt skummelt.
Vi festet flytedocken bakpå scooteren med jekkestropper, og det så ikke bra ut. Da han ropte etter meg om jeg hadde nok bensin turde jeg ikke si annet enn ‘eh, ja ikke tenk på det’ etter den lange dagen jeg hadde dratt han med på. Ha ha ha! Så innmari idiotisk.. Jeg hadde tre streker og tenkte at det gikk vel greit. Vel, det gjorde det ikke. Jeg kjørte gjennom regnet i mørket uti det store havet iført treningstights, hettegenser og redningsvest uten sko eller sokker, mens sjøspruten sto oppover ryggen på meg fra beistet av en flytedock. Så ut som tidenes idiot, og det var jeg jo også. Da jeg hadde rundet to holmer og skimtet Sotrabroen begynte vannscooteren å pipe. Det var tomt for bensin. Fytti@!?%$&. Panikken kom snikende og jeg så livet rolig passere i revy..
Jeg hadde 2% strøm på telefonen, og rakk akkurat å sende posisjonen min til M. Jeg lå helt i ro, mobilen døde og jeg tror aldri jeg har sendt så mange bønner opp før. Jeg tenkte at nå var det over og ut. Finner noen meg nå havner jeg sikkert i fengsel, eller så fryser jeg ihjel. Jeg pakket meg inn i SeaDoo trekket til vannscooteren og begynte å telle bilene over Sotrabroen. Overraskende bra trafikk så sent på natten. Plutselig hører jeg rasling i buskene under broen, og jeg tror aldri jeg har vært så glad for å se et menneske i hele mitt liv. Der kom M klatrende ned skråningen med en full bensinkanne. Tidenes redningshelt. YADDAAA! Jeg turte ikke se på han engang. En halvtime senere la jeg til kai hjemme hos meg selv, og heldigivs var M bare overlykkelig for å ha meg hjemme i god behold! Jeg slapp billig unna der jeg krabbet opp på kaien med én million røde myggstikk i ansiktet, strålende fornøyd med egen innsats.
Elsker når du byr litt mer på deg selv og skriver innlegg om deg og din hverdag, ikke bare magasin-innlegg. Håper du fortsetter med det 😀
Så sykt gøy med vannscooter 🙂
Kjenner meg også veldig igjen det med å ha noe ekstra mat i veska til både kjæresten og meg selv ?
Jeg lurer på en ting: husker at du skrev om keratinbehandling for en tid tilbake. Gjør du dette enda? Hvilken salong var det i? Og har du en god hårkur å anbefale? 🙂
Ha en fin dag!
Independent women, var det ikke sånn??!
<3
Så bra det endte godt! <3
Klem <3