Hjertet mitt.
De siste dagene har vært som et evig mareritt jeg ikke har klart å snappe oss ut av. Fra natt til onsdag og helt til lørdag trodde jeg at jeg skulle miste deg, Billy. Jeg har aldri vært så knust i hele mitt liv. Lørdag hadde du noe som jeg fikk inntrykk av var din siste sjanse, ettersom du ikke reagerte på behandling. «Han er en liten hund og har ikke mange reserver». Setningen fikk meg til å knekke fullstendig sammen. Lørdag kveld kom papsen hjem en uke tidligere fra jobb, bare for å være sammen med deg. Det virket som om det gav deg motivasjon til å kjempe – for først da viste du tegn til forbedring. Herregud så glad vi ble.
Billy er fremdeles ganske slapp og pjusk, men blir bedre og bedre for hver dag som går. Dette har uten tvil vært de verste dagene i mitt liv, og jeg kjenner meg helt tom og utmattet. Fingrene sklir ikke like lett over tastaturet som tidligere, og jeg har om mulig ingen inspirasjon. Men, det er vel en naturlig reaksjon. Jeg er i hvert fall sjeleglad for at M er hjemme, slik at vi er to om dette nå. Vi bytter litt på å være våken om nettene, medisinering og dagligdagse gjøremål.
Jeg har fått en hel haug av fine meldinger fra dere, og jeg er så evig takknemlig! Har ikke ord for hvor mye jeg setter pris på det. Nå skal jeg ikke mase mer om dette, men jeg ville bare gi en siste oppdatering her inne også. Nå skal jeg jobbe med å komme meg tilbake i mitt normale mindset. Klem fra oss!
God bedring til lille Billy.
Masse god bedring til skjønningen!
Masse god bedring 💕
Så glad for å høre at du er på bedringens vei. Er ingenting som gjør vondere i hjertet enn når våre firbente bestevenner ikke har det bra. Har tenkt så masse på dere og så glad for at det går bedre ❤️ Tenker på dere masse