· D e t a i l s ·
Outfit from Zara
Belt bag from Céline
Watch from HERE /adlink
Earring from Accessories
Sunglasses from Dior
Er det mulig å si at svart er min favorittfarge? Jeg elsker det, og om jeg kunne gått med det hver eneste dag uten at det ble for ensformig og kjedelig, så hadde jeg faktisk gjort det. Det er noe mystisk og elegant ved kvinner kledd i helsvart synes jeg – det utstråler en helt egen styrke og eleganse som jeg liker og beundrer. Med en lidenskap for minimalistisk mote uten mye tilbehør og stæsj, må jeg likevel alltid ha klokken på håndleddet mitt, samt gjerne noen mindre detaljer som man kanskje ikke legger merke til ved første øyekast. Som detaljene i skinnet på skoene mine for eksempel, eller den spreke øredobben. Jeg har fått litt dilla på øredobber i det siste – vurderer å skyte flere hull. It’s in the little things – always!
Is it possible to have black as a favorite color? I love it, and If I could without being boring, I would wear black every single day. It’s something mysterious and elegant about this color, and when I see women wearing all black I believe it radiates an unique strength that I adore. With a passion for minimalistic fashion and no overload of accessories, I still always need to wear my gold watch on my wrist. I like to wear small accessories that you don’t see right away. Like for example the details in the leather on the tip of my shoes, or the stylish earring. It’s in the little things – always!
Er det den ?
Er kåpen kjøpt nylig. Hva heter den.
Sorry, er jo ikke Eirin, men tenkte å tipse deg allikevel 🙂
Du kan fint trene uten å jogge, slik at du får hvilt knærne dine men fortsatt opprettholdt både stamina og styrke! Vil anbefale POP Pilates, ettersom man får trent både styrke, utholdenhet og smidighet. Det er dessuten kjempegøy! Bare søk «Blogilates» på youtube, så finner du hundrevis av videoer og sikkert en som passer deg perfekt 😉 Er en del øvelser som gjøres på knærne (noe som sikkert da er vondt for deg), men du kan jo fint velge bort de vonde og ha det gøy med de andre! 😀 Hvis du får hvilt knærne et par uker og kanskje vurdere å bytte sko (de har faktisk utrolig mye å si!), kommer du deg ut igjen på null komma niks ;D Husk også å følge nøye med på teknikken din når du jogger! Variasjon er også viktig! Løper du mye på asfalt bør du kanskje prøve deg litt på skogsstier også? Blir ikke knærne noe bedre bør du nok snakke med lege/fysioterapeut etc.
Uansett er det viktigste at treningen gir deg noe og at du trives med den!
God bedring og masse lykke til! Hilsen ivrig kommentarfeltsnoker, hehe.
Gjøres bare hjemme i stua/soverommet. Du trenger egentlig bare yogamatte og kropp, hehe 🙂 Kan til og med gjøres med håndkle, men vil nok anbefale matte siden det er det beste underlaget for ryggen. De trenger ikke å koste så mye heller 🙂
Når det kommer til sko kommer det veeeldig an på. Jeg trives for eksempel med mine Nike free Run 3 (de er noen år gamle, så det er ikke sikkert de finnes i butikk lenger), men det er jo ikke sikkert de funker for deg. Det viktigste er nok at du prøver masse masse sko og finner noe som passer perfekt og føles bra ut! Dra til XXL eller en annen lokal treningsbutikk, så vil de nok hjelpe deg med å finne riktig! Vet at noen kan hjelpe deg med å finne ut om du har høy eller lav fotbue, om du over- eller underpronerer osv! Lykke til! 😀
Dessuten er jeg enig i det du skriver om at man ser mystisk ut i svart, for det gjør man virkelig 😛
klem
Vidunderlig <3 Har du forresten link til øredobbene?
Keep up the good work 😀 Hilsen daglig leser <3
Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal begynne denne teksten, for akkurat nå har jeg så mange følelser i meg på en gang at det kribler i hele kroppen. Jeg leste boken din i helgen og kan ikke lenger huske hvor mange ganger jeg leste kronikken om din far. Ordene traff meg rett i hjertet, som om jeg leste mine egne ord nesten. Men bare at jeg aldri har kunnet sette ordentlig ord på hva jeg har følt angående min alkoholiserte pappa selv. Min far slet også med alkohol som ettervirkning av en tung oppvekst, men likevel er han den klokeste jeg vet om og godheten selv. Jeg vil at du skal vite at du ikke har vært alene <3 Situasjonen og følelsene du beskriver er så likt som jeg har hatt det under min egen oppvekst at jeg blir helt skremt. Og samtidig så lettet! Jeg har følt på redsel, stolthet, skam, irritasjon, ydmykelse, utilstrekkelighet, medfølelse, hjelpeløshet, skuffelse og glede om hverandre så mange ganger oppigjennom (ofte på en og samme dag) at det er vanskelig å forklare. Så blir det bare til at man holder det for seg selv, fordi at man ikke vil at andre skal tenke dumt angående vedkommende – eller aller værst: synes synd på deg oppi alt. Nå ble det mye på en gang her… Men du skjønner. Tusen takk for at du skrev denne teksten. Jeg kjenner jeg er så stolt av deg Eirin, å det uten å aldri ha møtt deg en gang… Herlighet! Jeg har bare lyst og rope HEIA OSS ut til alle. For selv om veien dit jeg (og du) er i dag har vært annerledes enn hva man anser som normalt, så ville i hvert fall ikke jeg ha byttet pappaen min ut. Jeg er fortsatt så utrolig stolt av pappaen min! Han har gidd meg ikke bare bein, men stål i nesa. Nå er det snart 2 år siden pappa døde, etter mange år med periodedrikking og røyk. Min historie har derfor alt annet enn en lykkelig slutt. Likevel sitter jeg igjen med en helt egen evne til å se fremover og tenke positivt. Dessverre så kan ikke alle vinne kampen mot alkoholen. Det har jeg grått mange tårer for. Men man kan grave seg ned, eller reise seg opp. Det er ens eget valg <3 Jeg heier virkelig på deg Eirin. Lykke til med alt som venter deg <3