...
Noen ganger blir jeg skikkelig provosert. Her forleden tikket det inn en kommentar, og den lød slik «Når skal du få deg en skikkelig jobb og utdanning?». Jeg vet at jeg ikke skal ta innover meg slike kommentarer, og det er heldigvis sjelden jeg gjør det – men akkurat denne stakk litt. Ikke så mye fordi jeg tok det personlig da jeg er forbanna stolt over meg selv for å drive en million business i en alder av 21, men mest på andre unges vegne, og ikke minst – usikre Eirin for noen år tilbake på skolebenken som «skulle bli lege» fordi det gjorde andre fornøyd. Det er så (unnskyld ordbruket) jævlig høyt utdanningspress og skyhøye forventninger til å få de beste jobbene at jeg kjenner jeg blir helt kvalm. Kvalm fordi unge mennesker sitter dag inn og dag ut og river seg i håret fordi de ikke vet hva de skal bli, hva de skal studere.. Det er press overalt! Rundt middagsbordet, på jobbintervjuet, på fester, på søndagsmiddagen hos besteforeldrene, i familiebesøket, på byen.. Alt handler om å kunne imponere. Imponere med den beste utdanningen og de beste karakterene. Breaking news – vi lever i 2016. Ja, utdanning er viktig. Men du er ikke avhengig av en knallgod utdanning for og lykkes. Spør du sjefer rundt i diverse bedrifter nå om dagen så gir de deg ikke svaret «vi ansetter de best utdannede personene med de høyeste karakterene». I 2016 svarer de deg heller «vi ansetter de som brenner mest for jobben og har en ekte lidenskap for det de driver med». Jeg hørte det senest denne uken, og jeg tok meg selv i å smile. Jeg har aldri vært «book smart», og det gjorde meg gal til tider da jeg var yngre. Etterhvert som jeg ble eldre skjønte jeg at det ikke var det som gjaldt. Det som gjelder er å finne det du elsker, og gjøre til et levebrød. Utdanning eller ei – den beste utdanningen du kan gi deg selv er selvtillit, troen på deg selv, bein i nesen og målbevissthet. Da når du sykt langt.
Kjære nesevise og trangsynte mennesker der ute, som ikke tror at det finnes noen annen vei enn gjennom systemet. Det er på tide å åpne øynene! Kjære foreldre som presser barna sine til å studere og bli noe de ikke vil fordi det er «riktig» – la dem finne sin egen vei gjennom kreativiteten og lidenskapen. Det er nok mange flinke studenter der ute som elsker skolen og drømmer om å skaffe seg en fantastisk utdanning. Det er beundringsverdig! Virkelig. Men det er også på tide å åpne øynene for dem som ikke ønsker å gå den veien. Det sies at vi er redde for forandringer, men som et samfunn mener jeg at det er på tide å bryte A4-veggene. Som jeg nevnte tidligere, vi lever i 2016. I dag er ingenting umulig. Jeg ble oppringt av rådgiveren min i banken forrige uke, og var i et møte med han like før helgen. Han er 62 år, og har aldri vært mer fascinert. Han var helt hundre prosent innforstått med at det mest utrolige kan skje til tross for at man ikke velger «studieretningen». Det siste han sa da jeg forlot rommet var at «tidene har virkelig forandret seg, i dag er visst alt mulig». Det samme sa mannen bak pulten på kontoret etter min siste velbeståtte sesjon, som ville ha meg inn til lederutdanning i forsvaret. Så fort han fikk dreisen på hva jeg drev med og drømmen min ba han meg fortsette med det, og at han «hadde gjort det samme». Kjære forvirrede drømmere, Lukk ørene – jag drømmene! .. Og til dere skoleflinke, keep up the good work!
Dear international readers ↓
Please use translate for this post.
Sluttet på VGS for 2 år siden, jeg har jobbet deltid på en jobb i litt over 3 år og vist et stort engasjement for denne jobben og i år, fikk jeg et jobbtilbud av sjefen til sjefen min om drømmejobben! Og dette bare fordi jeg har jobbet meg oppover i systemet, vist at jeg vil jobbe og til tross for at jeg ikke har tatt et steg inn på noe universitet eller høyskole, så har jeg faktisk noe jeg syns er en bedre jobb enn sjefen min! Og jeg er «bare» 21 år! Leilighet er kjøpt og klar om 3 mnd! Vi burde ikke skammes fordi vi har det bra i en så ung alder, men heller motivere andre til å ta slike sjanser selv 🙂 Den som intet våger intet vinner har vært mottoet mitt siden dag 1 i år.
Kjapt forklart: Som du (kanskje) er klar over lever vi i en velferdsstat, vi er fullt og helt avhengige av ->skattebetalere<-, avhengige av at folk jobber generelt.
Vår residuale og ytelsesbaserte stat bidrar til at du kun betaler en liten sum av det du egentlig måtte betalt, om vi hadde en stat med f.eks kun forsikringsordninger. Om du bli syk og ikke er i stand til å jobbe, kan du sykemelde deg, og fortsatt få penger inn på konto. Bare ett av mange eksempler.
Hva mener du er samfunnsnyttig?
Alle som bidrar til at vår velferdsstat opprettholdes og strykes, er folk som gir noe tilbake til samfunnet. Ergo er de nyttige.. Stå på Eirin! Klem
Du burde være super stolt over det du har klart og lage for deg selv. Det hadde jeg hvertfal vært. http://www.josefine.blogg.no
Enig ellers i hva du sier om utdanningspress osv. Heldigvis er det mange supernyttige jobber som ikke forutsetter seks år på uni først 🙂
Det er samfunnet som har skapt disse «normene» for hvordan vi skal leve, og hva som er «riktig» å gjøre i livet. Det gjør meg så utrolig kvalm, og samtidig frustrert.
Jeg mener vi alle er skapt for å utvikle oss kreativt, for å være nysgjerrige, lekne og tørre å ta sjanser. For å gå våre egne veier, bli inspirert på veien, og leve livet slik vi er ment for å gjøre.
Det er veldig interessant å se intervjuer av kjente advokater eller andre i høye stillinger, som egentlig kunne tenkt seg til å bli kunstnere eller musikere – men at det var tanken på pengene som fikk dem til å velge utdanningsretning. Da stiller jeg meg spørsmålet; hva SØREN spiller penger slags rolle i det store bildet? Jeg tror man kan være like lykkelig (om ikke mer) av å leve som gatemusikant (hvis det er drømmen din), enn som å jobbe i en høy stilling med så mye penger man kan drømme om. For hva er egentlig penger? Noe menneskeskapt som har gjort oss mennesker så utrolig sneversynte, redde, og til å velge «trygge» løsninger fremfor å velge drømmen sin!
Jeg tok selv en utdanning jeg ikke likte, bare for å gjøre noe «fornuftig» og «sosialt akseptert». Men hva står jeg igjen med? Ingenting som gir meg hverken glede eller inspirasjon på noen plan. Men det har lært meg en ting, og det er at man aldri skal måtte leve opp til forventninger eller tanken om «status» i samfunnet.
Ville jeg gjort det igjen? Sannsynligvis ikke. Men jeg sitter igjen med en guts til å følge hjertet mitt, og tørre å stå i mot forventningene jeg møter nå. Jeg har full tro på at alle kan leve drømmen sin, bare man tør å satse nok. Omså det er å bli kunstner, lege, feier, gartner, blogger, dommer etc. Man må rett og slett velge å gå inn med hele seg, og hele hjertet sitt – først DA tror jeg man vil bli lykkelig!! 🙂
Klem. <3
Jeg har ikke hatt noe friår enda, og er ferdig med bachelor i økonomi til sommeren. Har alltid jobbet en del ved siden av studiene, og kjøpte meg leilighet i fjor sammen med kjæresten min i en alder av 20 år, uten hjelp av foreldre. Jeg burde kanskje være fornøyd med det jeg har utrettet, men presset er der uansett. Jeg skulle ønske at karakterene var enda bedre. At jeg trente hver dag. At jeg hadde spart enda mer, og kunne kjøpt en enda større leilighet. Var mer sosial, og flinkere til å dra i forelesninger og på skolen. Jeg kunne fortsatt i evigheter…
Til sommeren vil jeg ta et friår hvor jeg kan jobbe, reise og ta noen fag, før jeg begynner på en master. Allikevel er jeg stressa, og får dårlig samvittighet fordi jeg ikke begynner på en master med en gang – det er tross alt det som forventes. Jeg er redd for hva andre tenker om det, og hva foreldrene mine synes om det. Skulle bare ønske jeg kunne gitt litt mer f, og i mellomtiden hyller jeg innlegg som dette. All creds til deg, og for alt du har fått til! Jeg vil tippe at mange av de som hakker ned på deg og din jobb, er grønne av misunnelse, og skulle nok ønske de var i samme situasjon som deg, uten å vite hvilket hardt arbeid som faktisk ligger bak. Heier på deg!
Hope you have a restful weekend and I can’t wait to see the new home! 😀
XO, Hannah
Du er flink.
Selvom du ikke skriver direkte om dyre moteplagg og hvor mye bilen din koster så skriver du indirekte om det med bildene dine. Bilder er også tekst vet du.
Ungjentene i dag blir mer og mer bevisste på merker og klær, og det i stor grad på grunn av dere toppbloggere.
Jeg elsket bloggen din før. Du var jordnær, fornuftig og jeg tenkte du ville være et godt forbilde. Alle de tankene er nå borte.
Jeg unner alle unge gründere lykke, men dessverre er bloggere som deg mer et problem for samfunnet enn en ressurs.
Alt du gjør på siden av bloggen som du tjener penger på unner jeg deg, men rosablogging er ikke en verdifull jobb som burde eksistere.
Men at man ikke trenger utdanning lengre er bare en tilbakegang til hvordan det var 20-30 år siden.
Det du sier om arbeidsgivere er langt fra hva jeg, og de fleste jeg kjenner har opplevd i de fleste situasjoner. Gjelder det kreative yrker er saken selvfølgelig anderledes.
Usikker på om jeg må ha str. 34 eller 36 og vi er samme str.. På forhånd takk!
Tag dig ikke af hvad andre siger, det er meget lettere sagt end gjort.
Mange tanker fra en følger fra Danmark <3
Fordi da skal jeg love deg at denne personen, selvom du ikke skrev navn eller alder, at henne eller han får seg en skikkelig lærepenge!
Jeg er 2 år eldre enn deg og kan si med en gang at jeg hadde blitt ekstremt såret av en sånn kommentar! Det er å ha en blogg er mye mer jobb enn det noen kan ane. Og du kommer jo med inspirerende innlegg 1- 3 ganger daglig 365 dager i året, syk eller frisk, om du har en dårlig dag eller fin dag. Poenget er at du står på som en gal og tar deg aldri 100 % fri og det er virkelig beundringsverdig! (:
Man skal drite i hva andre mennesker tenker eller mener, og jeg kunne ikke vært mer enig i det du skriver!
Jeg føler at hele samfunnet forventer at man skal gå på skole, ta utdanning stemplet familie. Man skal hele tiden prestere.
Men blir man egentlig noen gang lykkelig når man hele tiden skal rekke noe eller følge det evige maset om å prestere? Jeg har mine tvil. Jeg har ihvertfall tatt meg et velfortjent friår og jobber kun 2 dager i uken og jeg er lykkeligere nå enn jeg har vært på lenge, fordi nå kan jeg gjøre akkurat det jeg vil hele tiden!
Det står for andre som vet de er kreative nok til å gjøre sin ting. Altså noe annet enn å leve et A4 liv (Ingenting galt med A4)
Jeg har i lang, lang latt meg fascinere av hvilke muligheter man har som blogger, den muligheten man har til å inspirere og påvirke, formidle og oppfordre. <3 Stå på!
Er sjokka over at folk ikkje skjønner at du har ein skikkelig jobb, og at du utfører den med glans!!
Glad du svarer for deg, og du gjør det heilt utmerka 🙂
– Fordi man ikke kan holde på med det hele livet?
Det er rein «drit» spør du meg. Det kan være en vei å gå for å nå nye mål eller du kan se på det som en lærerik vei å gå for å få nok kunnskap til andre jobber du drømmer om å gjøre på siden eller på fulltid. «Blogging er ikke en ekte jobb. De fleste
bloggere er selv syntomet på problemer» – Det vil ikke si at hun er et problem. Husk også på at de 100tusen leserne hennes leser for å blir inspirert, motivert og noen av dem jobber til og med hardere med drømmene sine for å prøve å oppnå dem. MEN så er det et par slike som deg som er trangsynte idioter som ikke ser det, men tenker heller å lage problemer og debatter og noen tenker «hva skal jeg ta henne på nå»
BTW, elendig av deg å dra alle bloggere under samme kam! 😉 Feigt! Hva er galt med at ungjenter er mer og mer opptatte av klær og mote? Hvorfor tok du opp det som et tema i det hele tatt?
Du er trangsynt, respektløs, og rett og slett råtten inn-ut som i det hele tatt kan komme med en påstand om at hun er et problem for samfunnet!
Slike som deg er et problem for samfunnet, som ødelegger for andre lesere som ser opp til et slikt fantastisk hardtarbeidende og lidenskapelig menneske som JOBBER for å oppnå noe!
Å bare for å nevne det, om hun er millioner, så etter skatteloven så betaler hun mer skatt til samfunnet enn de fleste 20-til og med 40 åringer gjør. Regner med du ikke er en av dem? Så hvor du klarer å få inn «problem for samfunnet» skjønner jeg ikke. Igjen.. Bare for å ta et helt teit eksempel;
Hvor får du kles inspirasjon fra? Kanskje ikke en blogger, men skal love deg en ting, verden går rundt, og helvete heller det gjør klær også, den du har blitt inspirert av er kanskje en som er inspirert av en blogger.
Hun inspirer mange rundt deg, det er helt sikkert derfor du går i de klærne du går i, og spiser det du spiser, kanskje til og med gjør de øvelsene du gjør på trening, om du i det hele tatt trener (GARANTERT) 😀 Når det kommer til sponsor og tjene penger på «bare blogging» (Som absolutt er en jobb) så må jeg bare spør deg; Hvordan i helvete kan man være så blind? Hun blogger om ting hun liker og tjener penger på det, FAIR! Hvordan du får godbiter i magen osv er takket være markedsføringen hennes.
På mange måter så sier du at, TV, Reklame, Markedsføring generelt er et problem for samfunnet. Jeg kunne skrevet en hel bibel til bare deg. My point is. MIND YOUR DAMN FUXKING BUISNESS! Nå dro jeg helt ut av temaet, for det som egentlig er poenget er at det er bedritent, respektløst, råttent, frekt og stygt gjort å spør noen om «Når skal du få en utdanning eller en skikkelig jobb»
Hva definerer du «skikkelig jobb» som?
Jeg skal gi deg et svar på det jeg. Så lenge du gjør noe i det hele tatt så er det en jobb.
– En skikkelig jobb er det faen ingen fasit på! Stå på Eirin, du er helt RÅ! ??❤️ #TeamEirin
Jeg begynte å jobbe på en mannsdominert bedrift (med hjelm og vernesko og hele pakka) etter videregående og fikk være der så lenge det var jobb. Meningen var jo at jeg skulle studere, men når neste høst kom, så hadde jeg ikke lyst å gå noen av de studiene jeg hadde søkt på. Trodde selvfølgelig at motivasjonen skulle komme, men det gjorde den ikke. Fikk fortsette å jobbe (alltid noen som er syk der) og ble tilbudt lærlingeplass i samme bedrift og ble ferdig for ett år siden og venter på tilbud om fast jobb. Det er ikke slik at jeg ønsker å jobbe der til jeg er 67, ei kanskje heller til jeg er 30, men det er en start, og det er akkurat det jeg føler for å gjøre nå. Man blir ikke lykkeligere av å gå på høyskole/uni, men det er det «alle» rundt meg tror. Jeg føler ikke at det er helt akseptert av vennene mine at jeg rett og slett ikke er et skolemenneske og helst vil gå min egen vei, selvom det er i hjembyen og alle de er i en større studieby. Ensomt til tider, men det er bedre enn å pine seg gjennom pensum i noe man gir faen i, leve på stipend og bo sammen med kjipe folk i kollektiv.
Man er som man er, og man trenger ikke å gjøre det alle andre gjør, det er det som gjør livet spennende. Du gjør en kjempebra jobb, Eirin! Det vises hvertfall i hvor mange som stikker innom her i løpet av dagen, hvor mange som faktisk har tatt seg tid til å legge igjen en kommentar, og som meg, som nettopp satt å så en film på 21 min hvor du bare satt å svarte på spørsmål. Både du og bloggen er fasinerende og jeg er sikker på at du kommer til å nå kjempelangt uten en høyere utdanning 🙂