Jeg er introvert – og stolt over det!
Jeg følte meg alltid litt annerledes i forhold til menneskene jeg hadde rundt meg i oppveksten. Både nære og nye bekjentskap. Jeg følte meg litt rar, og kanskje litt kjedelig. Eller, jeg tror i ettertid at jeg hadde disse følelsene fordi samfunnet påvirket meg til å tro at jeg var rar og kjedelig. Da jeg var yngre kunne jeg gjerne lyve å finne på en unnskylding for og ikke kunne delta i bursdagsselskap fordi jeg hadde andre ønsker. Spesielt ønsker om å være for meg selv. Jeg kunne gjerne sitte på rommet med mine egne tanker, bla i blader, høre på musikk og bare være. Da var jeg i mitt ess på en fortryllende og ubeskrivelig måte, men likevel med en vond klump i magen. Det var jo ikke normalt å ønske og være alene? Jeg måtte alltid ha en god unnskyldning. Trodde jeg..
Unnskyldninger har jeg funnet på i fleng gjennom årene, alt for å slippe unna de store, sosiale sammenkomstene. Jeg synes jo selvfølgelig det er morro å være med, men jeg synes det er enda hyggeligere å være i mitt eget selskap. Da jeg var yngre var jeg også alltid blodnervøs for fremføringer, og i grunn for alt som stilte meg i fokus forran større forsamlinger. Jeg har alltid foretrukket å uttrykke meg skriftlig. Jeg startet jo også blogg, og det passet meg midt i blinken. Da kunne jeg både uttrykke følelsene mine skriftlig, samtidig som jeg kunne kose meg i eget selskap med egne interesser hvor inspirasjonen vokste. Spørsmålene som «har du egentlig noen venner» fordi jeg gjerne postet et innlegg en lørdagskveld tikket støtt og stadig inn. Der og da skammet jeg meg litt for at jeg var som jeg var, og oppsøkte ofte situasjoner hvor jeg fremsto som sosial ovenfor andre, bare for å slippe maset.
Med årene har jeg lært at ingen skal få lov til å kalle meg kjedelig. Kjedelig for hva da? For at dette er min personlighet? Det finnes både introverte og ekstroverte – alle er like gode på hver sin måte. Jeg kunne bare ønske at begge personlighetene aksepterte hverandre bedre. Jeg har ingenting imot at venner av meg tar seg en fest i helgene, og derfor krever jeg forståelse tilbake for at jeg ønsker å ta en rolig lørdagskveld hjemme uten å bli omtalt som «kjedelig» eller «kjip». Jeg er ikke flau for å innrømme at jeg er lite sosial. Når jeg er alene blir jeg mest inspirert og tilfredsstilt. Jeg blir tilfredsstilt av stillhet og harmoni, mens noen gjerne blir tilfredsstilt gjennom andre ved å være sosial. Det er helt greit, og det er så deilig at jeg endelig kan si det med stolthet. Jeg er ikke «stakkarslig» fordi jeg ofte er for meg selv. Jeg har valgt det helt selv, akkurat som du har valgt at du skal være sosial. Jeg synes det er fint at vi alle kommer med ulike personligheter. Tenk så kjedelig verden ville vært om ikke? Vi trenger mennesker til å danse i den klare lyskasteren, men vi trenger også mennesker bak kulissene til å planlegge det store showet. Vi er alle fantastiske!
Grunnen til at jeg lar tankene gå over tastaturet i kveld er at jeg vet at jeg ikke er alene om disse følelsene. Jeg får ofte mail, kommentarer og meldinger fra andre som føler det samme og ber om råd. Jeg blir oppriktig lei meg. Råd for hva da, for at du er deg selv men at dem du omgås med ikke aksepterer det? Det er ikke du som er problemet! Det er like fint å være introvert som ekstrovert. For meg føles det godt å bruke stemmen min til slike ting som dette, og ikke bare materialistiske gleder og typisk hverdagsinspirasjon som dere ellers får servert. DU er god nok! Ikke la noen andre få deg til å tro noe annet. Fra nå av håper jeg at dere som kjenner dere igjen klarer å få et nytt syn på det å være introvert. Det er ingenting man må forsvare seg for. Basta!
Be your own kind of beautiful.
Shit for et fantastisk fint innlegg. Stå på, du er god!
Amalie
Ha en fin kveld videre, klem <3
Over årene som har gått, har jeg følt meg skyldig så enormt mange ganger. Skyldig for at jeg ikke klarer å være med andre mennesker hele tiden, dra på fester med venninnene mine eller å være mer utadvendt enn det jeg faktisk er. Det er herlig å se at noen andre er som meg, og faktisk tør å innrømme det. Jeg håper jeg en dag kan bli like komfortabel med meg selv som du er.
Jeg må også takke deg for at du legger så mye tid og arbeid inn i denne bloggen her, for den er et av mine lyspunkt hver dag! Vit at vi lesere setter pris på deg, og at vi elsker deg akkurat slik du er! Verden skulle hatt flere mennesker som deg… 🙂
Jeg synes det er kjempebra at du skriver om dette, Eirin! Er nok mange som kjenner seg igjen 🙂
Jeg setter veldig stor pris på nære venner, familie og kjæresten min, men jeg har funnet ut at jeg ikke må være sosial til enhver tid. Har jeg lyst til å dra på fest en helg, så gjør jeg det, men har jeg mer lyst til å være hjemme alene og slappe av med god mat, Kardashians på TV og en god dose Weheartit, så gjør jeg det! Det er en deilig følelse når man lærer å være sin egen beste venn, det er så viktig! Jeg ser på det som en veldig god egenskap å trives i sitt eget selskap.
Kos deg resten av søndagskvelden – ønsker deg en god start på den nye uken! Klem
leser ofte bloggen din, men er ikke den som kommenterer. Kjente meg virkelig igjen i det du skrev. Takk for et fint innlegg- fint å vite at en ikke er helt alene, selv om en nyter en rolig lørdagskveld alene 🙂 Når jeg først skriver,- takk for masse inspirasjon og super fin blogg – keep up the good work ! 🙂 og -Hvis du er ensom når du er alene, er du i dårlig selskap.
Stå på ! 🙂
Fine fine du <3
Jeg syns det er vanskelig da ingen av de jeg bor med virker å forstå hvorfor jeg er slik som jeg er, selv om jeg har forsøkt og forklare det .. Menmen, jeg har regnet på det, og jeg er ferdig med studiene til sommeren, så kan jeg endelig flytte for meg selv igjen!
Ønsker deg ei sprek uke, og ei fin avslutning på denne uken! 🙂 Klem fra meg!
you rock ! <3
Uansett, takk for at du står så flott frem, jeg kjenne meg virkelig igjenn og følte at jeg måtte fortelle deg det!
-Vårild
Selv føler jeg akkurat det samme. Før likte jeg å være alene, men likte best å være med venner, men så skar det seg og jeg ble sjeldent invitert ut. Har i flere år slitt med dårlig selvtillit og har hatt angst for å bli invitert, mye fordi jeg viste jeg var forandret og fordi jeg sjeldent ble invitert med på ting. Jeg var redd for hva folk tenkte om meg. Jeg var ikke slik som jeg var før, jeg hadde forandret meg. Var ikke så morsom og gøyal, men en roligere person. Jeg var mye hjemme da jeg ikke ble invitert med, og jeg har funnet ut at jeg liker å være alene. Jeg har lært å forstå og akseptere at jeg er blitt forandret og jeg er roligere og liker meg best alene eller med kun noen få mennesker. Men det å bli kalt kjedelig og at du ødelegger stemningen fordi du ikke liker å danse eller lage show og tulle, det er faktisk veldig tungt og spesielt når man er usikker på seg selv. Det å lese bloggen din og det at du er så åpen med at du trives godt i eget selskap har gitt meg meg det forståelsen at det er helt greit at du ikke er en kjedelig person selvom du liker best å være alene 🙂 Jeg liker bloggen din utrolig godt og du virker som ei herlig og skjønn jente! Finner masse motivasjon og inspirasjon i bloggen din 🙂
Stå på!
Ha en fin kveld og enda finere uke!
PS: du er langt i fra kjedelig! Du fyller hverdagen din og min med farge hver dag! 🙂
klem <3
kjenner meg så igjen i det du skriver! <3
Fint å vite at det er flere som er lik en selv! <3
Mandag i morgen, ny start på ny uke, deilig! ha en fin uke! Hilsen fast leser som har vært med på din bloggreise helt fra starten
Rett før helgen fikk vi tilbake standpunktkarakterene og læreren fortalte at jeg fikk 6 i norsk muntlig. Jeg ble faktisk veldig overrasket, fordi i hele år har alle kun sagt «du sier jo ingenting» eller «du er best skriftlig du». Jeg har alltid vært fullstendig klar over dette, men har egentlig aldri hørt noen «klage» over det før.
Det som «reddet» min karakter var et prosjekt der vi kunne lage en photostory. Så det å være muntlig kan jo faktisk utrykke på mange måter! Uansett, føltes det så ufattelig deilig å bevise at jeg ikke er den kjedlige, stille jenta selv om jeg ikke er den som sier mest i klassen eller andre sosiale sammenhenger. Haha, dette er kanskje unødvendig å høre om for deg… Men igjen, du fortjener virkelig respons på dette innlegget, for det satte ord på ting jeg ikke greier å utrykke selv!!
Synes egentlig dette temaet fortjener mer oppmerksomhet, fordi det er jo som du sier «mer akseptert å være den sosiale typen» og jeg føler dette ødelegger personligheten til de som kanskje liker seg litt alene og under roligere omstendigheter.
Til slutt vil jeg si tusen takk for at du delte dette med oss, Eirin! Det ble både lagret i bloglovin’ og screenshootet fra min side i allefall, hehe!
Forresten, når jeg er midt inne i denne rosbølgen må jeg bare få si at jeg digger både bloggen og stilen din (og den nye hunden din!!!)
Stor klem fra Nora <3
Jeg får (gledes)tårer i øynene av både innlegget og kommentarene – så godt det er å vite at det er flere som er som meg!
Tusen tusen takk til deg, Eirín, for at du setter ord på noe som egentlig er så lett, men som føles utrolig vanskelig, i hvert fall for meg. Jeg elsker å være alene, holde på med mine egne ting og føle meg 100% komfortabel, men likevel klarer jeg ikke helt å nyte gleden det gir meg uten å føle at noe er «feil» med meg. Etter å lese dette innser jeg at jeg er faktisk ikke alene, selv om det ofte føles slik når jeg sitter hjemme på lørdagskvelden og ser bilde etter bilde av fulle og festglade venner poppe opp både i instagram- og snapchatfeeden.
Du er et forbilde, Eirín, og jeg setter utrolig stor pris på at du en gang i blant skriver om temaer som dette. Det hjelper mer enn du aner. Tusen takk!
Jeg er VELDIG glad i å være alene, og jeg elsker å være hjemme. Jeg er en person som elsker å være i mitt eget selskap, og å hate trangen på å finne på noe hele tiden. Jeg bruker ofte å overnatte med venninner og finne på mye gøy, men jeg er ganske glad i å ikke gjøre noe hele tiden også. Jeg har venninner som ikke er helt lik meg, de er de jentene som elsker å feste og å være sosial. Dette er greit noen helger feks, men de skjønner meg aldri når jeg sier jeg vil være hjemme hele helgen å gjøre akkurat som jeg vil. Nå sporet jeg veldig av, og det er ikke meningen å brette ut om hele livet mitt. Men det jeg skal i utgangspunket si er at før jeg så bloggerne visste jeg ikke hvordan det egentlig var, men når du snakket om dette kjente jeg meg 100 % igjen. Jeg har egentlig innerst inne lyst til å være som deg, drite i alle andre og bruke livet mitt på trening og ting jeg har lyst til å gjøre. Jeg liker hvordan du er som person, men det er ganske synd at bloggen din er så anonym. Jeg vil vite mer om deg, og hverdagene dine. Jeg vil ha mer bilder av hvordan du egentlig er og ikke standard blogg bilder, hvor alt er sortert og satt opp bare for å bli tatt bilde av. Jeg vet at dette ikke er sånn som bloggere gjør, men jeg kunne virkelig ønske å høre mer fra deg. Også vil jeg bare si at jeg elsker at du er så kreativ og liker å lage ting selv, jeg er akkurat samme type person og må bare si at jeg har prøvd alle diy innleggene dine. Du er en fantastisk blogger og ikke minst person, som jeg og mange andre beundrer. Stå på!
Kjenner meg så igjen, og det er så godt at du setter ord på dette her..
Du er herved mitt aller største forbilde, tusen takk.
Kjempebra innlegg!! 🙂
Har lest bloggen din lenge, og må si at du virker som en utrolig god person på alle områdene vi lærer oss å kjenne deg gjennom bloggen din! Ønsker deg absolutt alt godt, du er fantastisk
Godt å høre at det ikke er bare meg som er slik.
yesyoucan.blogg.no/1421438701_16012015.html
Jeg håper du har hatt en super fin søndag ! Vennlig hilsen
Anna Tejera
Jeg bare følte å skrive litt, gi ut litt aggresjon ettersom jeg holder dette inne i meg hver eneste dag.. Jeg sier det ikke til noen, og går alltid rundt med en stor klump i magen. Men selvom prøver jeg å vøre så sykt positiv, egentlig er jeg veldig glad for den egenskapen da. For hvor hadde jeg egentlig vært, hadde det ikke vært for den, og familien.. Takk for bloggen din, den og du gir meg mye glede i en vansklig hverdag. <3
Jeg tror Aslaug bør lese innlegget en gang til, for hun har tydelig misforstått hele budskapet ditt.
Ha en fin mandag, Eirin! Og igjen, tusen takk for at du ga meg en sånn super start på uken <3
Utrolig godt skrevet, jeg er nok ikke den enste som kjenner meg igjen!
Det du skriver treffer meg midt i hjerterota. Tusen takk! <3 Håper du får en fantastisk fin uke 🙂
Elsker bloggen din! Ha en fortsatt fin dag skjønne 🙂
Credit til deg for å være så ærlig, og det er helt sant hva du sier. Du er for all del ikke kjedelig! Keep on the good work, sier bare jeg 🙂 Klem!
Du skriver flott og du skriver på en måte som gjør at folk kan ta seg selv i å si at «ja, jeg kan også være stolt av dette – det er jo bare sånn jeg er» og jeg får en følelse av å ikke være alene. Tusen takk for at du skriver blogg! Det er virkelig fint å komme inn her etter en dårlig dag og se på noe lyst og fint når alt annet er mørkt. Stå på 🙂
Du er fantastisk!
Føler ofte det samme at det ikke er akseptabelt å trives i eget selskap. En trenger venner også , men ikke i tonnevis av de. De må være ekte og stille opp for deg uansett hva. Når du velger å gå dine egne veier her i livet, så følger de ekte vennene etter, mens de som ikke bryr seg så veldig om deg blir raket ut.
Fortsett å stå på , du er en stor inspirasjon for veldig mange 🙂
Klem Lisa 🙂
Følte jeg nesten fant meg selv etter å ha lest den. Endelig en forklaring på hvorfor jeg er som jeg er. Høres ut som vi er litt like 🙂
Du virker som ei fantastisk flott jente, gleder meg til å følge bloggen din videre!
Tusen takk! Du er min favorittgledespreder og en stor inspirasjon!
Det var så fint å se at noen klarte å sette ord på det på en så bra måte som det du gjorde 🙂 Du er flott og inspirerende! Ha en fin dag 🙂
du er så bra, stå på <3
Det er så rart at du tar det opp på akkurat denne måten, for sånn har jeg det også.. Eller, jeg hadde det ikke slik da jeg gikk på ungdomsskolen. Da var jeg veldig sosial og likte veldig godt å tilbringe lørdagene hos venninner. Men en dag så snudde alt seg litt på hodet egentlig. Bestevenninna mi bestemte seg for å snu ryggen til meg og fortalte til alle hvor grusom jeg var. Og så naive som jenter er, hang de seg på. Så jeg ble den «drittkjerringa» som ikke gjorde noen noe godt. Det førte til at jeg ble veldig mye alene og ensom, noe som da gjorde at jeg har blitt til den personen som gjør som deg – finner på unnskyldninger for å slippe bursdager. Jeg finner det ikke noe interessant å drikke seg full, da jeg ikke drikker. Jeg er trossalt bare 16, MEN, alle på min alder drikker i helgene. Sånn har det blitt, og det har også da ført til at jeg ikke velger å komme nettopp fordi det er mye alkohol i bildet. Men det er så godt å vite at jeg ikke er alene, for noen gang føler jeg at det er kun jeg som ikke kan velge å vrake med vennene mine, for det finnes ikke så mange av de nå.. Har startet på VG1 nå, så jeg har bestemt meg for å være meg selv, også får de som setter pris på meg være sammen med meg. Klem.. <3
Det siste året har jeg begynt å føle meg enormt ensom på skolen, og blir ofte ikke invitert på arrangementer fordi jeg oppleves som en kjedelig og stille person. Selv om det egentlig ikke alltid har vært sånn. På ungdomskolen hadde jeg utrolig nære venner som var mer like meg i personlighet og som jeg følte en trygghet og sikkerhet i. Da jeg startet helt alene på videregående fikk jeg meg tre gode venner som jeg trodde var der for meg og satte pris på meg. Men så begynte jeg å merke at jeg forandret meg. Jeg følte meg kjedelig og fikk ikke den samme rollen i gruppa lenger. Jeg begynte å ta mer vare på mine egne ønsker og behov og satt å gledet meg til å komme hjem å sette meg i sengekroken med en kopp te mens jeg satt med de andre. Jeg trente hver dag i stedenfor å treffe venner, noe jeg følte ikke ble akseptert. På skolen føler jeg meg kjedelig, fordi jeg heller ville ha et fast sted i kantina, i stedenfor å fly rundt over alt. Jeg gruer meg nå til å gå på skolen fordi jeg ikke føler meg tilrette noen steder, og jeg føler jeg er med vennene mine mer for min egen del enn for deres. De har ikke den samme gleden som meg i å ha et fast sted i kantina der vi kan sitte å snakke sammen og bare være oss. Jeg klarer ikke være alene med noen av dem uten at de blir distrahert av noen andre og plutselig bare går. Dette får meg til å føle at noe er galt med meg. Det er trist, fordi vi var utrolig nære venner det første året. Det er utrolig tøft å ikke føle at noen aksepterer meg for den jeg er, når jeg selv er veldig glad i andre mennesker, men er av den rolige typen som trenger trygghet og forutsigbarhet. Du hjelper meg så mye eirin! Har lest bloggen din helt fra starten, men har aldri kommentert noe før nå. Er så godt å få en bekreftelse på at det ikke er meg det er noe galt med, selvom det ofte føles sånn.
Fortsett med det du gjør 😀
Jeg er også den personen som trives supert i mitt eget selskap 🙂
Syns de er herlig, og da er det selvfølgelig kjekkere å
Gå på skolen, å få møte litt folk istede for å være sur og gretten for en er lei folk og mas..
Men «bestevenninnen» min har fått seg andre venner, venner som liker å finne på sprell, og drikke i helgene. Tror hun syns jeh har blitt for kjedelig. Jeg får ikke lov av mamma og pappa og drikke, og det er deilig å lene seg på det for jeg vil ikke heller. Nå ler du sikkert av meg, men jeg syns det virker ekkelt, og skummelt å miste sånn kontrollen på seg selv. Men når jeg leste dette bestemte jeg meg for å gjøre som jeg vil! Jeg skal ikke bli med på den store festen i april bare fordi vennen mine og kjæresten min skal, når jeg egentlig overhode ikke har lyst
Elsker bloggen din! 🙂
Jeg har blitt «presset» med på så mye jeg egentlig ikke har hatt lyst til, og når du skriver dette skjønner jeg jo at jeg selvfølgelig bestemmer selv hva jeg vil, og om jeg vil være for meg selv en lørdagskveld er det helt greit! Det at jeg aldri har hørt noen andre si det har vel vært grunnen til at jeg ikke har trodd på det selv, så tusen takk.
Jeg kommenterer ikke så ofte, men du er min favoritt blogger og til stor inspirasjon, stå på Eirin!
Bra at vi har en sterk stemme som din, som kan vise verden at vi er til.
Takk Eirin 🙂
Jeg liker ikke å feste å dra på slike sosiale sammenkomster heller. Det er til tider vanskelig fordi i dagens samfunn er det normalt å feste 4 ganger i uken. Jeg har aldri vært intresert i å gjøre noe stort ut av meg, jeg liker å være alene, og eller gjerne med en av mine nærmeste som jeg kjenner godt. Jeg tenker ofte for meg selv at andre tenker at jeg er kjedelig, at jeg er sjenert og at jeg ikke har venner. Jeg har ikke mange venner, men jeg har en helt urolig bestevenninne som jeg tilbringer utrolig mye tid meg. Jeg trenger igrunn ikke flere. Jeg har også andre venner som jeg er med nå å da, men i hverdagen er jeg kunn med en, eller kjæresten og vennene hans.
JEG LIKER DET SÅNN. men jeg hater å føle meg som en taper fordi det er normalt å bare ha lyst til å feste konstant og kunn prate om det.
Jeg har mine øyeblikk hvor jeg blir veldig lei meg pga at jeg ofte føler at jeg ikke passer inn i samfunnet, men så tenker jeg at det er ikke synd på meg som faktisk har andre ting å gjøre og tenke på enn festing. Det finnes så mye mer man kan gjøre. Jeg er ikke redd for å være meg selv. Om folk synes at jeg er sjenert fordi jeg ikke gjør så mye ut av meg, så får de bare tenke sånn. Er det min feil at jeg er som jeg er. Jeg synes det er kjempefint at du går din egen vei Eirin, gjør det som gjør det lykkelig og ikke tenk på resten.
Jeg skal forsøke å gjøre det samme 🙂
Jeg trives også veldig godt i mitt eget selskap, det har jeg gjort helt siden jeg var liten, da lekte jeg ofte alene og ble beskrevet som veldig selvstendig av barnehagetantene. Jeg begynte å lese bloggen din fordi jeg så at du var på forsiden av Shape up og det var et intervju om deg der du beskrev hvordan du begynte å trene og slutte å drikke alkohol. Jeg liker godt å trene og jeg liker å være med venner og feste med de noen ganger, men jeg er så utrolig lei av at man absolutt skal drikke seg full hele tiden! Alkohol smaker jo ikke en gang særlig godt, og dagen etter blir helt ødelagt. Neste fest har jeg lys til å prøve å gjøre som deg og ikke drikke, eller drikke så lite som mulig. Skal se om det er noen som legger merke til det og om de syns det er en negativ ting. De vennene jeg har er jeg sikker på liker meg for den jeg er uansett, så jeg tror ikke jeg kommer til å miste dem for det. Utrolig bra skrevet, Eirin! Kommer til å fortsette å følge med på bloggen din!
Da jeg var liten likte jeg også godt å leke for meg selv, og jeg var ikke ofte på besøk med venner. Dette rett og slett fordi jeg hadde/har en enorm fantasi og greide fint å underholde meg selv 🙂 Framføringer var og er fremdeles noe av det verste jeg vet :S Men det går piiiitelitt bedre enn før da, heldigvis. Hehe Fortsett med den gode jobben din som blogger og hver deg selv! 🙂 Hilsen fast leser siden..jah,et par år ;P Klem til deg