Er det noe jeg elsker, så er det laks! Det blir spist minst to ganger i uken her hjemme hos meg – klapp på skulderen, haha.. En dag jeg hadde dårlig tid og ikke orket å vente på at laksefileten skulle bli gjennomstekt ble denne enkle pastaretten til. Nå er den en stor favoritt som jeg aldri går lei! Retten går superfort å lage, men smaker helt himmelsk. Om du liker pasta og laks, selvfølgelig..

salmon pasta

· Laksepasta med pinjekjerner ·

1-2 laksefileter
Fiberrik fullkonrspasta
En liten neve pinjekjerner
Sitronpepper
Mager kesam
Sitron
Dill

Kok opp vann og la pastaen koke mens du tilbereder laksen. Stek den lett på begge sider, drypp litt friske sitrondråper over og hakk den så opp i små biter med stekespaden. Krydre godt med sitronpepper og en klype salt. De siste minuttene rett før laksen blir skikkelig crunchy og god tilsetter du pinjekjernene. Topp retten med magerkesam og dill og nyyyt ♥

salmon pasta

Smakfullt, sunt og mettende. Elsker at laksen er litt crunchy!

salmon pasta

Legg bort middagen et lite øyeblikk – ser dere hva jeg har fått tak i? Den store Kähler vasen! Jeg har ønsket meg den i evigheter, men verken jeg eller noen i familien har fått tak i den. Til jul fikk jeg jo noen av den lille versjonen, så nå er samlingen komplett. Såå fornøyd! Jeg kjøpte den på finn.no om noen skulle lure. Flere som selger! Men nå MÅ jeg hive meg rundt – Billy og jeg skal til Marlene en tur i kveld! De har jo møtt hverandre før, men hun skal passe han når jeg skal på Costume Awards så det er godt å bli enda litt bedre kjent.. Håper mandagen deres har vært fin! Husk Ungkaren klokken 22:30 på FEM, hahaa ♥

jeg er ikke kjedelig

Jeg er introvert – og stolt over det!

Jeg følte meg alltid litt annerledes i forhold til menneskene jeg hadde rundt meg i oppveksten. Både nære og nye bekjentskap. Jeg følte meg litt rar, og kanskje litt kjedelig. Eller, jeg tror i ettertid at jeg hadde disse følelsene fordi samfunnet påvirket meg til å tro at jeg var rar og kjedelig. Da jeg var yngre kunne jeg gjerne lyve å finne på en unnskylding for og ikke kunne delta i bursdagsselskap fordi jeg hadde andre ønsker. Spesielt ønsker om å være for meg selv. Jeg kunne gjerne sitte på rommet med mine egne tanker, bla i blader, høre på musikk og bare være. Da var jeg i mitt ess på en fortryllende og ubeskrivelig måte, men likevel med en vond klump i magen. Det var jo ikke normalt å ønske og være alene? Jeg måtte alltid ha en god unnskyldning. Trodde jeg..

Unnskyldninger har jeg funnet på i fleng gjennom årene, alt for å slippe unna de store, sosiale sammenkomstene. Jeg synes jo selvfølgelig det er morro å være med, men jeg synes det er enda hyggeligere å være i mitt eget selskap. Da jeg var yngre var jeg også alltid blodnervøs for fremføringer, og i grunn for alt som stilte meg i fokus forran større forsamlinger. Jeg har alltid foretrukket å uttrykke meg skriftlig. Jeg startet jo også blogg, og det passet meg midt i blinken. Da kunne jeg både uttrykke følelsene mine skriftlig, samtidig som jeg kunne kose meg i eget selskap med egne interesser hvor inspirasjonen vokste. Spørsmålene som «har du egentlig noen venner» fordi jeg gjerne postet et innlegg en lørdagskveld tikket støtt og stadig inn. Der og da skammet jeg meg litt for at jeg var som jeg var, og oppsøkte ofte situasjoner hvor jeg fremsto som sosial ovenfor andre, bare for å slippe maset.

Med årene har jeg lært at ingen skal få lov til å kalle meg kjedelig. Kjedelig for hva da? For at dette er min personlighet? Det finnes både introverte og ekstroverte – alle er like gode på hver sin måte. Jeg kunne bare ønske at begge personlighetene aksepterte hverandre bedre. Jeg har ingenting imot at venner av meg tar seg en fest i helgene, og derfor krever jeg forståelse tilbake for at jeg ønsker å ta en rolig lørdagskveld hjemme uten å bli omtalt som «kjedelig» eller «kjip». Jeg er ikke flau for å innrømme at jeg er lite sosial. Når jeg er alene blir jeg mest inspirert og tilfredsstilt. Jeg blir tilfredsstilt av stillhet og harmoni, mens noen gjerne blir tilfredsstilt gjennom andre ved å være sosial. Det er helt greit, og det er så deilig at jeg endelig kan si det med stolthet. Jeg er ikke «stakkarslig» fordi jeg ofte er for meg selv. Jeg har valgt det helt selv, akkurat som du har valgt at du skal være sosial. Jeg synes det er fint at vi alle kommer med ulike personligheter. Tenk så kjedelig verden ville vært om ikke? Vi trenger mennesker til å danse i den klare lyskasteren, men vi trenger også mennesker bak kulissene til å planlegge det store showet. Vi er alle fantastiske!

Grunnen til at jeg lar tankene gå over tastaturet i kveld er at jeg vet at jeg ikke er alene om disse følelsene. Jeg får ofte mail, kommentarer og meldinger fra andre som føler det samme og ber om råd. Jeg blir oppriktig lei meg. Råd for hva da, for at du er deg selv men at dem du omgås med ikke aksepterer det? Det er ikke du som er problemet! Det er like fint å være introvert som ekstrovert. For meg føles det godt å bruke stemmen min til slike ting som dette, og ikke bare materialistiske gleder og typisk hverdagsinspirasjon som dere ellers får servert. DU er god nok! Ikke la noen andre få deg til å tro noe annet. Fra nå av håper jeg at dere som kjenner dere igjen klarer å få et nytt syn på det å være introvert. Det er ingenting man må forsvare seg for. Basta!

jeg er ikke kjedelig

Be your own kind of beautiful.  

God formiddag, dere! Håper dere har hatt en deilig helg. Det har jeg! Heldigvis er den ikke over, for i dag står søndag på planen. Dagen jeg liker å bruke tiden min på og lade opp kreftene til den kommende uken ved å forberede meg mentalt med avslapning og harmoni + fysisk med trening og selvpleie. Og ikke minst forberede leiligheten til uken med en real shining’s!

why I love sundays

I dag har jeg laget en aldri så liten liste med ting jeg liker å gjøre på søndager. Kanskje dere kan plukke opp noen tips eller ideer! Bildene har jeg silt ut fra weheartit mens jeg søkte litt inspirasjon til morgenkaffen i dag.. En god start på dagen!

why I love sundays

treningstips til nyåret

treningstips til nyåretff

why I love sundays

· Oh I’m getting into that sunday mood.. ·

why I love sundays

I går ble det en rolig jentekveld hos meg med Vic, og heldigvis ble det ikke så alt for sent i seng. Da jeg våknet i morges hadde jeg (og Billy utrolig nok..) likevel sovet i nesten ti timer! Jeg følte at jeg nærmest våknet fra koma, haha.. Solen skinte til en forandring inn vinduet, men forsvant igjen før jeg rakk å si «kaffe».. Pytt pytt! Den titter vel snart frem igjen. Nå kjenner jeg at jeg gleder meg til vår og lysere tider. Da får alltid både humøret og energien seg et løft, føler jeg! Riktig god «hviledag» videre ♥

Alt som har med yoghurt å gjøre faller i smak hos meg. Jeg spiser yoghurt hver dag! I går trikset jeg litt på kjøkkenet, og resultatet ble fortryllende kokos-yoghurtkuler med bringebærkjerne. Noe så godt! Og det beste av alt er at det er «snop» som kan nytes med god samvittighet, akkurat når du vil! Jeg var på nippen til å droppe lørsdagsgodt, men ett sted går grensen.. Haha!

yoghurt sweets

Yoghurt kokoskuler med bringebær

1 kurv bringebær · 150g kokosmasse · 3 ss tyrkisk yoghurt · 1 ss kald kokosolje · 1-2 ss honning

Bland sammen alle ingrediensene utenom bringebærene til du får en masse du kan jobbe med i hendene, selv om den klisser litt. Juster eventuelt mengden av yoghurt og kokosmasse. Smak også til med søtning til du er fornøyd – jeg brukte Natreen-dråper som kan kjøpes hos vanlig dagligvare. Jeg liker mine yoghurtkuler søte! Til slutt bare ruller du ett og ett bringebær inn i massen til du får en fin ball. Jeg brukte i underkant av en pakke med bringebær! Avkjøl i kjøleskapet i ca. en time og NYT ♥

yoghurt sweets

Den syrlige yoghurten sammen med kokosen og bringebæret er nydelig. Oh yum!

yoghurt sweets

Håper de faller like mye i smak hos dere som de gjorde hos meg! De er rimelig «mektig» og kan gjerne fryses ned om det er noen til overs.. Men nå må jeg hive meg i dusjen slik at jeg rekker avtalen med Victoria! Fortsatt fin lørdagskveld, hjerter! Klem ♥

Follow @ Instagram